om det å bo i et hus.


Det er så fint å endelig ha et hjem, med stor H. En liten enebolig i en av bergens fineste smau, med en enda finere gjeng. Det er virkelig som å være med i en film. Vi har vondt-i-hjertet fest med fine folk som kommer med roser, hvor vi drikker store mengder rødvin, restene av browniesdeigen fra bollen og lager masse mikropoesi. 



For fest er vi flinke på. Vi har det så gøy; spiller norsk musikk på anlegget, drikker hansa fatøl og har nach på loft. 


Vi ligger i senga til hverandre og ser mummitrollet og spiser dvaske chips fra i går. Vi pusser tennene sammen og diskuterer grammatikken på melkekartonger. Vi koser og klemmer og lekesloss også. Vi spretter kanskje proseccoen helt ut av det blå, fyller de eneste, fire, digre rødvinsglassene vi har og kjenner det prikker på innsida, på en bra måte altså. Vi står i gangen ler når vi ser at alle har kledd seg i svart, høyhalset genser. 


Vi fyrer i peisen når det blir for kaldt, vi baker grove brød, lager fiskeboller i hvit saus, hvor alle har en formening om hvordan man best skal lage hvit saus. At vi er fattige studenter blir liksom ikke så tydelig. Vi er en familie. Med engangskamera i stua, mangfoldige afteposten som stikker frem under bordet, aloevera i vinduskarmen og syltetøyglass som telysholdere. Vi småkjefter litt på hverandre, for hverdagslige ting som å ikke ha vasket presskanna, nesten bare fordi det er slikt man gjør i en husstand. Mest av alt ler vi. Vi ler og flirer og klukker og kakler. Noen ganger undrer jeg på om naboene hater oss litt for all kakkelet.  


Det beste med å bo fint og sammen med venner er at vi ofte har besøk. Da sitter vi ofte og drikker te langt ut i de små timer, eller kanskje fyrer vi opp prosjektoren og ser noen episoder av twin peaks. Her en dag hadde vi juleverksted, hvor vi perlet, bakte kolakaker og så love actually. Vi koser oss slik, her vi sitter å spiser mandariner, hører på små skolebarn som tusler hjemover og nynner på santa lucia. 

Og selv om det blir godt å komme hjem til jul, til fullt kjøleskap og ingen bekjymringer, kommer jeg til å savne smaugjengen med våre fine middager med helstekt kylling, lattersalver fra alle etasjene og den varme lyden av ringeklokka når du minst venter det. 

Ønsker

Opp gjennom årene har jeg i mer eller mindre grad blitt fortolig med tanken om at mengden (og ikke minst størrelsen) på gaver kom til å minske kraftig. Jeg blir derfor veldig positivt overassket hvert år, da jeg faktisk får gaver, da det er kosen og julestemningen jeg gleder meg mest over. Men selv om jeg syns at gaver og matrielle ting generelt er en uting å snakke om i forhold til jul har jeg jo folk som spør hva jeg ønsker meg. Og ja, hva ønsker jeg meg? Jeg tok meg litt tid til å gruble over dette og kom frem til en liten liste. Det ble etterhvert veldig tydelih at mitt alterego som 70 år gammel engelsk proffesor fra Oxford, med jakthytte i Scotland og en del grunker i banken var dominant da jeg lagde denne...

 


Tralle. Finner du her. Tenker det kan være kjekt å ha nå som jeg endelig fyller 20 og ha en elegant plass å oppbevare bourbonflasker, gamle bøker og en haug med dyftlys. 

Tweedjakke ala denne. 


Denne (link). Åh, så fin. En lignende vintageinspirert klokke med skinnrem blir også akseptert.


Whiskyglass ala dette. Typ iallefall 4 stk. 

Ellers mottas alt av engangskamera, klær i kashmier (farge: svart om det skulle være noe tvil), kjøkkenutstyr fra le cruset, herlige duftlys (ikke noe søt tyggislukt ala ikea!), hylleblomstlikør, bøker og ullsokker med stor begeistring! Friluftsutstyr i form av en 60-liters sekk, flere treningstightser og en god drikkeflaske er heller ikke å forakte. 

Praha


















Praha var vidunderleg! Me var akkurat som i ein film; hoppa spontant på ein trikk me ikkje visste kor skulle, strena innom ein koeleg vinbar når me følte for det for å ta eit glas rauvin i haustbrisen. Det var som om heile byen berre visste me måtte ha ein pause frå Bergen. Bakgrunnsmusikken veksla frå mørk jazz til glad gatemusikk til strykeorkester. Me gikk på fancy cocktailbar med mahognyveggar og hovmeister og ein liten, gamal tv i hjørnet som berre spela james bond filmar. Me måtte ringe på for å komme inn og heile kvelden enda med at me satt og prøvde ut nye drinkar med eigaren og gikk bak baren og spela eigen musikk. Ahh, det var eit eventyr. Bar and books heite den om de skulle villa gå ein plass å kjenne på skikkeleg gode drinkar (hylleblomstdrinkar og bourbon som smakar marokko og flygande teppe) og føle seg som ein er med i ein 30-talls film. Vidare spiste me så grådig mykje (god) mat. Me spiste kaninfilet, tjekkiske pølser, blåmuggost og pære-pizza, biff og andebryst. Me grein og lo på karlsbroa klokka 5 om morgonen og såg på at byen sakte med sikkert våkna til liv. Me spiste brunsj på café savoy og iskrem til dessert. Åh, for eit eventyr! Så mykje fine fasader, så mykje bra folk og så mange slvnlause timar med rauvin og vikrige samtalar og hemningslaus dansing som om vi fire var dei einaste i heile verda. 






Piknik i ein litt luguber park hadde me og, men stemninga var på topp for me hadde endeleg råa til brie, camember, moarella og vin i starbuckskoppar. Me var på slott og fnøys av alle turistane. Me tok te-banen så jævlig mange gong og følte til slutt me blanda oss godt inn med lokalbefolkninga på måten me rista hove over dumme amerikanere som ikkje sto på rett side av rulletrappa. Turen vart avslutta med ei natt på gardemoen med norsk, fæl pølse og hardt golv og snorkande kinesare. Og så kom me heim klokka 8 om morningen og sov til langt på dag hele gjengen. For ein tur. 

sumar og haust, sol og vind








Sommaren var eit herleg eventyr. Eg gikk i fjell, naut varmen som ko  og aldri ville gå, spiste bær og leste bøker (bok). Eg sykla og tenkte på hausten, at den måtta komma no no no. For med hausten kom Bergen, og med Bergen kjem livet. For livet gikk på den aller seigaste funksjonen på lp-spillaren i sommar, slik at ein rakk ikkje gjæra noko meir enn det ein skulle, men det gikk berre så treigt. Det late bondeliv som det heiter. Men endeleg kom august og eg pakka alt eg eigde og fløy ned til den finaste byen. 


Eg har flytta inn i verdensbestekollektiv (sjekk instagram) kor eg bor med tre av dei beste. Huset ligg i eit smau og er fra 1700 talet og har osvn og hage og loft. Hagen har forsåvidt ikkje blitt gjort så mykje med enda, men det har vore tyskere som har sove der, katter som har krangla og ein schitzofren som har raka lauv. Ville tilstander i knøsesmauet 12. 

Først var det ingentin å gjæra, så me laga god mat, såg på seriar, hjalp fine folk å flytte, drakk vin og smilte mot sola. Så kom fadderuka og nytt studie og herlighet som tempoet fordobla seg. Atter ein gong vart det lange dagar på kvarteret, urolege sjeler på lesesalen, filmsøndag, våkna til fremmede som ligg på sofaen, spontan proseccofest og så mykje stjålne roser. Bergen full av fjagg og eit treningsabonnemang som støvast ned. 

 

musikk i parken og smørblomst på kjolen

plutselig var sommaren her og det virka som det har lengta etter å spre varme for det har vore så utrulet hett, fint og klamt. før eg dro heim frå bergen for sommaren rakk me eit fint lite bursdagslag i nygårdsparken (den fine delen). her gossa vi oss med grilling, gitar, allsang, jordbær, kanelboller og drømming om neste semester. 

og det grøne herlege graset og den sterke sola ga løfter om ein sommar som skulle vare og som skulle bli den beste hittil. me sang songer me nesten kunne, halta litt på teksta, men det gjor ingenting for me berre tok første verset om igjen. 

og heile dagen hadde eit soundtrack over seg som kunne passa godt inn i p4s sommerhits. og me lo og dansa litt, men satt mest og berre kjente sola farge den bleike sommerhuda vår. 


no er eg heime og overalt rundt meg er det frodig og eg kjenner eg treng dette. alt eg vil er å ligga i enga, laga paier med bær og aldri meir måtte reise meg frå under parasollen.

i sommar skal eg lesa mykje. eg skal lesa alle dei bøkene folk står å diskuterer med raudvinsglas i handa, så kan eg komme å seie at nei den er veldig overvurdert ja. og mens eg les skal eg drikka heimlaga iste og høyre på trea bles i flau vind og gløyma all tid til det ikkje er varmt lengre og ein sovnar fordi ein mest sannsynleg har bada veldig mykje den dagen.

 

me snakkast sikkert. seinare

17.mai!

17.mai i år var berre superduper! Dagen blei kjeeempelang for det var så inderlig mykje som skjedde; og her er litt av det: Vi vart invitert på frokost til gutta krutt: Martin og Jacob. Dette var superkosleg og Jacob & Co hadde laget sang og sto for skikkelig underholdning. Videre vandra vi i tog, var sammen med de beste jentene, dro på resturant, tok ein fest, såg raketter og endte til slutt opp på en brun pub med Andreas og alle dei andre kule folka.







Fin dag med alle dei finaste folka eg veit. 

popcorneffekt



Hei. Sola skin her i bergen. Me sitt ute, korr det enda er litt for kaldt til å gå med olajakke, så me tar på oss kofta. Heile Bergen får popcorneffekt; alle blir glade og lettkledde og ingenting er vanskeleg. Eg vaknar tidleg, med solstrålane; les avisa medan eg et frukost. Sjå på desse bilda om du ikkje abonnerer på avis;

https://www.etsy.com/shop/SophieBlackall?ref=shopsection_shophome_leftnav#

Mead and garden new flowers blow

Laurdag vakna me halvseint og tok frokosten heime. Me sto rett opp og ned attmed toastmaskina og bytta på og brenna brødet. Me kom oss ut til tuben og landa på ein plass me trudde var nærme City University. Andreas hadde nemleg lyst til å sjå på hans potensielle nye nabolag. Det viste seg å væra vanskeligare enn planlagt å finna noko som helst. Så tilslutt hadde me gått tomt for sukkerdrikke frå starbucks og var leie av å gå - så me losjerte oss inn på ein pub.

Her drakk me ein pint kvar under augene på utstoppa dyr, kor minst eit dusin av dei var harer som hang innerst i lokale - creepy og fint på same tid. Så toga me ismåbrisnennover til byen igjen og var klare for å finna ein plass og luncha. Eg masjerte bort til nærmaste pret-a-manger og meinte at dette var plassen. Og det var det! Som eg har sakna deiras rugsbrød med hallumi og papika - det heile toasta saman med spinat og noko sausliknande; herleg!

Så sa me hade og kyssa på hjørnet før eg strena bortover til næraste tube og skulle retning Brick Lane. Medan Andreas dro heim for å lade batteria, skulle eg møte mi aller beste Rosanna. Problemet var berre at eg i motsetning og likheit med Andreas faktisk hadde tomt batteri. Etterkvart som tida gjekk og skjermen min fortsatt var svart og ingen storhåra yorksirejente var å sjå måtte eg finna på noko, tenkte eg. Så eg gjekk inn i ei lita sjappe og spurte så fint eg kunne om å få låne ladar. Det var det ei rå med - så var det bare å venta. Og der eg sjå fikk eit aldri så lite innblikk i denna butikkens gang. Dreve av to sønner av den strenge og stumme pakistaneren som sto i døra og såg utover gata og butikken, kom det fleire lokale typar inn. Var også ei gamal dame der som klaga på at dei var så treige med å få ut lotterivinninga hennar og sto og kommanderte i dei i hytt og gevær. Endeleg var mobilen min opplada og neida dei skulle ikkje ha noko for det. Eg kom meg ut på gata og fekk ringt og endeleg var ho der! Åh, så godt å sjå ho! Me snakka i eitt sett der me vandra nedover tidenes hipstergate (Brick lane). 

Me gjekk på vintagebutikkar og snakka om universitet og det å væra den einaste i kollektivet som kjem heim klokka tre om natta og stjel litt mjøk fra dei andre. Eg kjøpte ein collegegenser med fasanar på som var så stygg at den var fin. Me spaserte og skravla i munnen på kvarandre og plutseleg måtte me seie hade og ser deg snart og begge hadde veldig triste smil. 

Så dro eg heimover, mot sør. Bygningane vart litt meir falleferdige, men latteren vart hjertelegare. Vel heime tok me eit par skiver og bestemte oss for å dra på byen. Med voks i håret og cash i lommen dro me på jakt etter øl. Og me fann massevis! Me møtte eit par som ville ha med oss videre på tokt, me endte opp i ein kjeller av ein nattklubb som absolutt ikkje hadde aircondition og me satt og skreik og var glade i lag. Kvelden endte relativt seint (eller kjempetidleg, kjem an på) - type sju om morningen. Litt over edru kjøyrte eg og Andreas med drosje til The breakfast club kor me banka på og ville ha frokost - forståeleg nok var dei stengt og me bussa heim og sov. Me vakna seinare den søndagen i dårleg form og låg og syntes synd på oss sjølv og gjekk i pysjamasen til butikken og kjøpte meir honeyroasted ham og masse vatn. På kvelden fikk me karra oss til ein burgerresturant og bestilte to store milkshakes som me eigentleg drakk oss mette på før burgeren kom. Me gjekk heim i regnet, fornøgde og forelska. 

På mandagen dro me på The Breakfast club igjen! No var det heldigvis ope og me var ikkje fulle. Eg bestilte egg benedict og Andreas full american. Hollandaisesausen hadde ein tanke for mykje smør, men ellers var den heilt grei! Ikkje noko som slår norsk røklaks då, men ein kan ikkje klaga. Om ein skal hot må ein ha like myjke flask som oss; kvar gong me var her vart det kjempekø rett etter me hadde fått bord. Om ein verkeleg har sett for seg dette kan det væra lurt å reservere bord på forhånd. 

Etter frokost gjekk me til camden kor me gjekk litt rundt i marknadane og vurderte servicen og pågåenheita til selgarane. Det duskregna og London viste seg frå våsida si. Me tok ein øl i ein kosleg bar mens me såg på husbåtane som flaut stille forbi kanalen og forvirra turistar som pekte på all maten dei solgte i bodene. 


Videre tok me tuben ned til Covent Garden for å finna ein plass dei solgte scones! Dette tok ein halv evigheit å finna så når me endelig fant kafeen handla det om liv eller død. Etter å ha ete oss mette på afternoon tea gjekk me kvar vår veg igjen. Andreas skulle møte ein kompis mens eg fikk litt etterlengta tid til shopping. Eg fikk imidlertid tidleg nok når eg befant meg på oxfordstreet og folkemengda berre vart tettare og tettare. Sliten men nøgn tok eg bussen heim, kor eg møtte A og søvna relativt rask til ein tankelaus actionfilm. Ein blir litt sliten av å besøke storby, så det er godt å ha nokon å gjere det saman med.

Dagen etter spiste me frokost heime for å minske matmengden me hadde oppretta etter nokre besøk på tesco... Med solbrillane på nasen gjekk me mot bussen. Lufta var full av vår, parken ved huset vårt hadde kledd seg i tulipanar og himmeleg var herleg blå. Det var den siste dagen i London og me hadde bestemt oss for å ha ei stram plan for å få noko ut av dagen. Ferda gjekk til National Nature History Museum. Me såg på "Wildlife photographers of the year" - som var ei utstilling me utrulege naturbilde som fekk ein til å innsjå kor fin ei verd me lever i.

Siste stopp var Poppies korr me hadde lunsj. Det var eit skikkeleg fish and chips måltid med fingertjukke chips, crispy fisk og tonnevis med majones. Me rusla mot tuben og begynte på reisa heim. Eg kjente ei kjensle av å ville væra her ei uke til og samtidig glede meg til å komme tilbake til Bergen. Eg sovna på toget til Gatwick og vart kjempestressa for at me ikkje skulle rekke det når eg plutseleg såg på klokka. Heldigvis er A ganske roleg når eg er uroleg, og med kofferten flagrande etter oss rakk vi det ganske så bra. Så flaug meg heim og plutseleg var me i Norge igjen og da var eventyret over. Så vart me stoppa i tollen, fekk gå og måtte betale ekstra for ny billett for det andre selskapet hadde gått konkurs. Slik kan ei heimreise gå. Så bussa me heim til Nygårdshaugen og sovna så snart hovudet traff puta.

Onsdagsmorgon vart eg ringt av mor som lurte på om eg ville heim til helga. Litt dyr barnevakt hadde eg sagt men såklart. Og før eg visste ordet av det (to dagar seinare) satt eg på eit fly igjen. Denne gongen med skikkelig forskjølelse og ei hvis glede over å kunne væra sjuk heime. I helga fikk eg sett alle mine gode venner igjen og kosa meg glugg i hjel med fullt kjøleskap, natur, babylatter og kjærleik. 

No sitt eg her etter ein begivenhetsrik onsdag. Berre så dumt eg er så dårleg til å ha med meg kamera. Men det høyres litt slik ut; vakne alt for seint og sminke og pusse tennene samtidig, forelesning med engelsk fonetikk, pause med te og baguett, forelesning med fine folk om det som skjer i Ukraina og føle seg oppdatert, lunsj som var foccatia med bacon, brie, pesto, aioli og masse grøntfor, spasertur med A, te og kaffe med Oda på kvarteret, gåtur på Nordes med musikk som følgesvenn og med sola i ansiktet, middag med Oda, rullekakelaging med Oda og snipp snapp snute no er eg kjempetrøytt.

 

Dag 1 - breakfast club, pub og kos

før eg dro til london hadde eg besøk av desse tre tullingane. eg veit ærleg talt ikkje kva som skjer her på dette bildet. me hadde pålegglunsj med masse godt og snakka om eventyra deira fra gårsdagens utgåing. etterpå vart me så mette at me la oss i senga i skje, og sovna der rett som det var. så måtte me seie hade bra og sjåast etter helga, for no måtte eg pakka og gjera meg klar for england!

etter buss, fly og tog var me endeleg fremme i london. me bur i ei leilighet gjennom airbnb. me gjekk heilt bananas på tesco og kjøpte inn mykje digg og vart supermette og slokna relativt fort med desperadospromille i blodet.


morgonen etter ordna vi oss på å gå ut for frokost. me gikk på breakfast club, som er ein superhipp stad med 60-talls interør, blanda med litt hipsterinntrykk. her spiste andreas full monty og eg tok ein banana og bacon french toast, som begge var valuta for pengene og vel så det. om einskal ha ein skikkeleg engelsk frokost i england burde ein gå hit! dei har og full amerikansk frokost, egg benedict og mykje anna godt!


Vidare tok me tuben til Bucingham Palace, kor me tok nokre obligatoriske turisbilder med mobilen. Deretter rusla med ned mot Trafalgar squere kor me gjekk på national portait gallery. Her gjekk me i dei endelause romma med maleri og svima og las og såg og tok inn. Folk sto med nasen inn i portrettmaleri og var omtrent som eit portrett sjølv. Etter dette eder bilderekka mi, men me fortsatte! Me tok tuben heim, stoppa på ein lokal pub som var tatt rett ut av ein engelsk film, drakk to pints kvar og vart ganske brisne der me hoppa å bussen heilt heim. Etter å ha sosialisert oss litt med det Argentiske paret som me bor saman med tok me bussen til ein stad å eta. Det vart Nandos med spicy kylling og endelause mengder brus. Så fulgte ein aldri så liten barrunde, kor me til slutt endte opp på den lokale puben igjen, kor det var krangling og fulle bartendarar og me flira og glana og hadde det ganske få fint der me satt. No sit me på kvar vår respektive pc, og skal snart ta oss frukost. Eg gikk nemleg litt meir bananas på Morrisons i går, eg saknar engelske matvarar slik at eg berre måtte kjøpa inn alskens ubukelege småpakkar med vårrullar, posar med chips med rar smak og masse crumpets. 

 





helgatanker

eg er fjerdemann i køen på hm. alle har det same i handa som meg. alle har dei same forventningane til lørdagskvelden. lys, glitter og a little party never hurt nobody. tynn strømpebukse, 30 denier som kommer til å rakne sammen med kvelden, eller holde ut med moroa. fire strømpebukser, kjøpt og betalt av fire ukjente jenter, samtidig som vi alle har noe til felles. me skal ruste oss opp i svart nylon, vera sterke og forhåpentlegvis komme heim med lykkepromille og sovna med eit smil om munnen. 


søndag. bergen gjev oss det verste av sitt regn/blåsbortvær. vindusrutane på lesesalen druknar. hjernen druknar, hjartet druknar. brødskive med makrell i tomat og tømmermenn til kveldsmat. tar opp et nytt brød, som skal tine over natta, samtidig som den nye veka skal tine. søndagen skal sakte tørke seg sjølv opp med ein skitten klut, setta han på vask og skifta dette våte fortauet med noko meir vårleg. me får det me vil. tirsdag formiddag bles det varmt i det nydusja (og fluffy) håret, asfalten er tørr og crispy og trea trugar med å ta på seg den grønne drakta.

kilde

 

eg og andreas skal til london denne helga. me skal eta god mat, drikka alle muleg slags bra øl, gå på marknad, snakka masse engelsk, sitte i park, gjera turistting og gå på museum. eg gler meg kjempemykje, og har store planer om å ta med meg kamera, så stayed turned og slik.  

Jeg vet du liker bloggen min -> » Desember 2014 » November 2014 » September 2014

Sigrid

er en livsnyter som for tiden oppeholder seg i bergen. her er hun student på heltid og gjør alt det en student burde gjøre. hun liker nytt sengetøy, lukten av bøker, te (gjerne med selskap!), turer (til fots, på sykkel eller ski) i norsk natur, late søndager i pysjen med filmmaraton, baconsandwich, nybarberte legger, de fine norske og engelske vennene sine, knitringen fra en lp-plate som snurrer, lange boblebad med en god bok, overnattinger i en sovepose under en stjerneklar himmel, gutter med bart og ullgenser, festivaler, å skrive brev, togturer, lage mat og spise den, regnvær på rette tidspunkt og livet slik generelt. ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på; sigridgausen@hotmail.no

Kategorier

Legg meg til som venn bloglovin

Arkiv


hits