Stylenerd

Dette er livet mitt for tiden! Dette måtte jeg skrive til meg selv i dag tidlig for at jeg ikke skulle gå tilbake til sengs... I morgen er det psychologi eksamen og jeg har pugget i hele dag, Dagen har blitt dokumentert gjennom instantgram:

Tristeste setningen i psychology boka...

Elven i solskinnet, føltes ut som vi var studenter i Paris.

Pastasalat, coscos, baguetter, hummus, philadelphia og cherizo, naaam. For mer instantgram-bilder må du bare følge meg heheheh.

Nå skal jeg late som jeg pugger mer på psychologi, mens i virkeligheten er jeg bare.....

¨

Over og ut.

Det begynner å samle seg noen sporanske dråper på vinduet i det jeg tripper av bussen og roper "Cheers!" etter meg. Ovenfor det lokale tannlegekontoret er det en regnbue som går inn i grå skyer. Jeg går i motsatt retning ennn det jeg skal og strekker meg opp. Jeg brekker av en grein av et syrintre. Ikke alle de små blomstene har blomstret helt, men de er på vei. De må bare modnes litt mer, men ser ut til å klare seg bra. Jeg trekker inn den herlige duften og går hjem med et smil om munnen og tanken om at jeg er som en syrin i blomst. Ikke helt ferdigblomstret, men på god vei.

I morgen reiser jeg til London og blir der i fire dager for å pugge til eksamen, reise på oppdagelsesferd for meg selv og kanskje feire litt 17.mai. Jeg kommer ikke til å ta med meg dataen, så det blir lite med oppdateringer! Ha det fint enn så lenge og kos dere nå for all del med dette livet. Mai er en så finfin måned hvor de fineste stundene tar plass. Så gi plass.

 
Jeg svelger teen vrangt og drar igjen gardinen. Jeg går bort til speilet, går helt inntil og ser et uklart bilde av megselv. Noen blå øyne stirrer tilbake på meg. Hele verden er et litt uklart bilde og jeg får ikke helt taket. Jeg tenker at jeg burde pakke, men jeg gidder ikke. Vi jenter tenker jeg. Hva er en jente? Pupper, lår og hår. Hei på deg, din lille hore. Hva er du da? Hvorfor er du ikke fornøyd med deg selv da tenker jeg. Jeg snakker ikke om meg selv, tror jeg. Men om alle de jentene ute der som lar seg bli nedtrykt og påtrampet og stappet ned i en luft og lyd-tett pose. Hvorfor kan det ikke være flere selvsikkre jenter på 17? Jeg har da selvsikkerhet, litt for mye av og til og litt for lite andre ganger. Men jeg har da en god dose. Jeg undrer på hva som gjør at så mange ikke klarer å gå utenfor soverommsdøren (eller ikke der en gang) uten sminke, hvorfor de må kjøpe wonder-bra og wonder-datt, hold-in og luft og ingen kjærlighet diett. Er det deres eget indre ytre de fryketer, eller tanken på avvising hos andre om de ikke ser ut som en orange dukke med andemunn? Hvem er det de frykter og hvor blir det av disse jentene? Vokser de fra seg usikkerheten? Kan man gjøre det? Vi snakker så mye om gutter, sminke, alkohol og glemmer helt oss selv til slutt. Vi skrumper inn og bli gjemt bak et fjell av en fasade som er en kopi av alle andre. Jeg respekterer induvidualitet. Hvorfor kan vi ikke være mer oss selv, og mindre den sminkede løynen på webkameraet? Jeg beundrer også jenter som liker å fjolle og dolle seg opp, bare fordi de liker det selv. Vi koser oss blandt produktene våre og eksprementerer. For all del, smink i vei, men ikke mal over deg selv. Ikke la dukketeateret pågå når det har gått ut på dato. En kveld med lek og moro, så kan man gå tilbake å være den naturlige seg. La det være deg. Hyll deg selv fra innerst til ytterst, i alle fasonger og utgaver, men ikke rot deg bort i et mylder av masker som til slutt gror inn i huden og muligens aldri kommer av. Jeg tar et skritt tilbake fra speilet, smiler sjevt av panneluggen som absolutt ikke vil sammarbeide i dag og ser meg selv klart. Vær så snill, jenter, la huden puste, for da puster sjelen også. 

Før..og etter haha. Torsdag kveld dro vi ut. Jeg så jo ikke ut som meg selv i det hele tatt og synes derfor det var gøy å ta fjortisbilder av meg selv. Fredagen våkner jeg opp av at denne skjønne skapningen ligger i nabosenga. Vi bare ser på hverandre å begynner å le. Herregud, for en kveld ass.

Lørdagen bestemte jeg meg for å faktisk bevege meg. Dette endte med at jeg og svensken tok en dag i byen for å øve på Health and Social care (aka common sense bullshit som jeg også liker å kalle det) i vårsola.

Etter to timer med hard pugging av komplett selvsagte ting belønte vi oss selv med lunch i det grønne. Hallumi og grillet paprika sandwich var jo ganske helt ok
Deretter kjøpte vi en bukett og et kort til bestemoren til Sophie ettersom hun har passet så godt på oss i år. Vi busset deretter sammen med Katie til araberen vår.

Det var årets siste kveld hos Sophie. Vi har gjennom året laget det til en lørdagstradisjon å ligge som et slakt på rommet hennes, med kinesisk take-away, underholdning i form av tv/film/sex and the city og en god latter ut kvelden med konstante avbrytninger fra Mr. Darcy (hunden). Blir farlig mye savn altså♥

Sjokolade

Her er det ikke fem grønsaker/frukt om dagen men fem sjokoladebarer. Alle rister på hodet av min forklaring av lørdagsgodt og skjønner ikke hvordan man skal klare seg en dag uten sjokolade. De er helt vill etter det. Det hjelper jo ikke at de har tilgang på det overalt. De blir jo til og med sendt med to eller tre på skolen av sin moder. Ikke rart engelskmenn er overvektige altså.

Alt løses via en kopp te

Mange tror vel at dette med te og england er veldig overdrevet, vel det kan jeg garantere deg at det absolutt ikke er. Det meste kan foreksempel løses med en kopp te. Inbruddstyv? Tilby en kopp te. Noen som prøver å voldta deg? Frist med at du har en ny pose earl grey. Verdens undergang? "I'll put the kettle on". Jeg har blitt veldig til te-drikker selv og tok meg selv her en dag å stå i dusjen med en kopp te på siden. Men det er faktisk sant, te er godt for det meste.

Deoderantspray

Kanskje ikke det man vansligvis forbinder med england, men jeg skal love deg - om du går på en skole med 14-15 åringer så kan jeg garantere deg at det kommer til å være dusjer med dette i korridorene. Det værste er kanskje ikke selve konsepte, men det faktum at de slenger de frem midt i timen å begynner å spraye seg selv og andre rundt seg til hele klasserommet hikster etter frisk luft. Og de duftene de har da gitt! La oss bare si at babyprostitusjons parfymen fra Mean Girls blir med ett ganske levende. Gutter og jenter er like ille i dette tilfellet.

Beans. Everywhere

Altså dette irriterer meg litt. I business-timene mine f.eks så bruker lærerne stadig eksemplet bønner. Om og om igjen. Og det er visst engelsk lov å like bønner på toast. Kan jeg også påoeke at boksene ovenfor er et endret design til ære for dronningens jubilee. Altså. Hvor mye mer engelsk vil man ha det?

"No, you first". Dette er også et aspekt av engelsk kultur som til tider irriterer meg. Her snakker vi ekstrem høffelighet. Forestill deg at du står å venter på bussen og det er to mennesker foran deg i køen. Når bussen endelig kommer begynner den som står først i køen "You go first", også begynner den andre å protestere. Så står de faen meg der å småkjekler om hvem som skal gå på bussen først og til nå har de sikkert begge to vært på og bussen kjørt av gårde om de ikke skulle insitere på å være så innihampen høffelig. Det er da jeg marsjerer forbi begge to og går på bussen først. Makan.

Tea=middag. Middag i england er ikke kalt "dinner" som mange tror, iallefall ikke her i Yorkshire området. Nei, her finner folk det helt normalt å kall middag for tea. 

Her i england er det komplett normalt å kalle fullstendig fremmende folk for "love". Dette er noe som lett kan foreta seg i butikker hvor en innskrumpet gammel dame kan spørre deg "You alright, love?". Jeg har bodd her en stund til å synes dette kan bli litt creepy, spesielt om det kommer fra gamle menn med et ekkelt smil. I begynnelsen var det ganske koselig egentlig, men den engelske kynismen tok over. Det andre som dette bildet også illustrerer er at litt av den barneskole engelsken som vi lærte var litt for formell. Man går ikke rundt her å tar folk i hendene og sier "How do you do". Nei her er det mer "You alright?" som gjelder. Desverre har yorkshire-folk en tendens til å snøvle litt så til slutt blir det bare "alright?". Dette kan da for de som ikke har bodd i england før være litt forvirrende, men man vender seg jo til det. Yorkshire-akksenten på en annen side tar det litt tid og vende seg til. På begge besøkene fra norge har jeg for en helg måtte være oversetter ettersom ingen skjønte bære av hva noen sa. Blir jo litt småstolt da.

Bromance

Det er ikke bare fra disse småguttene ovenfor her man ser mye bromance. Jeg har aldri sett så mye broderkjærleik før! Altså guttevenner i norge er jo glade i hverandre osv, men de viser det ikke på nært så mye som de i england. Dette er noe med engelsk kultur som jeg faktisk digger! De er heller ikke redde for homofile og bifile, her kan du være hva faen du vil bare du vet hvilket fotballlag man heier på og kan manuvrere en playstationkonsoll. Gutter i england er definitivt bedre på å være varmere mot hverandre!

Sunday roast. Yorkshirepudding, potatiser i en eller annen form, noen overkokte grønnsaker, et stykke kjøtt og en tre liter saus. Engelskmenn elsker jo saus, eller "gravy" som de kaller det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg digger en god sundayroast og spiser opp det meste på tallerken. Utenom det på bildet ovenfor er det også her i huset normalt å ha mint-syltetøy. Dette er en av de greiene som du enten elsker eller hater, personlig bikker jeg over på elsker.

Her om dagen spådde den fremtidige kongen været på BBC. Det var jo såklart regn i vente, så så mye mer engelsk kunne man ikke få det. Det er også en ting med engelskmenn, de er helt gale etter kongefamilien. Jeg vet jo at vi norsker er ganske gærne på det området også, men her er de altså litt over toppen. Dronningen blir foreksempel nevnt i en eller annen sammenheng i annenhver avisartikkel og hun er også å se overalt som en figur; på iskremskjeer, hagegnome, og til og med toalettbørster. 

"She is like Marmite, either you love her or you hate her".

Det var et lite innblikk i engelsk kultur, og hvordan jeg opplever det. Bear in mind at jeg bor i Yorkshire, så ting kan være litt annerledes ellers i landet. Dere må for all del ikke begå den feilen å tro at London er typisk engelsk for det er jo den mest internasjonale byen her på øya. Nå skal jeg pugge litt til eksamen, for så å plukke opp besteforeldrene mine. Jeg har visst glemt å nevnt at jeg skal til London i fem dager. Det skal bli godt å komme litt bort fra mas og kjas og få konsentrert seg om pugging og familie. 

Du vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe 'ræ lønn - aleine
Lage 'ræ mat - aleine
For nå må du finne ut hvem du er

De gir 'række fri, de gamle vil ha dæ hjemme
De trøkker ræ' ned og gir deg'ke fri til å tenke sjæl
Starte et liv - aleine
Tenke ut alt - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe 'ræ klær - aleine
Finne 'ræ jobb - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) 
Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

Kom akkurat hjem fra kino, søkkvåt etter å ha syklet hjem i typisk engelsk vær; regn, regn og atter regn. Og av den våte typen attpåtil. Etter et bad med en god kopp te var alt mye bedre. Og når jeg klikket meg inn på spotify snublet jeg over en gammelt kjenning; Trind-Viggo. Altså, er det bare meg som hørte på denne karen som sjuåring i bilen og sang "HJAAAALMAR" og trodde jeg sang perfekt engelsk? Gode minner altså. 

Jeg har jo hatt en ukes bloggpause nå! Ufrivillig sådan. Det er jo nesten litt flaut hvor desperat etter å komme meg inn her jeg har vært, men føler jo et viss ansvar da vet du. Siden sist har det blitt mai og litt vår. 

Trærne har blitt irrgrønne og syrinene blomstrer. Alt er litt lysere og finere. Det lukter mer som hjemme, med nyklippet gress og pollen flyvende rundt. Jeg er spesielt glad i å sykle til byen ettersom jeg blir dusjet i hvite blomsterblad langs hovedveien.

Jeg har også tilbragt mye tid hos denne snella. 

Her har vi vært brillefine, hørt på mye Den svanska björnstammen, The Vaccines og The black Keys, sett The Secret Garden og sminket oss fra sans og samling i typisk klovnestil. Hallo 3-åring oppførsel.

I dag på skolen hadde vi ikke noen timer så da gikk jeg og Mic rundt å filmet hele skolen slik at om vi skulle savne den kan vi sitte å se på en guidet tur med en forvirret svenske (Mic)

Så dro vi til Minster Tower. Jeg følte jo det hadde vært kjempeteit om vi ikke hadde vært der før vi dro hjem. Liksom.

Jeg bor da i en skikkelig fin by! Er jo ganske kult at når jeg sitter på en bar i frankrike og snakker om livshistorien min til noen så kan jeg si "Ja, også bodde jeg i York et år som 16-17 åring. Jævlig bra år". 

Ellers har jeg rukket å blitt rik, for så å bli fattig igjen. Jeg er jo helt umulig med penger, men det er så vanskelig med alle disse fristelsene. Jeg prøver, lover mor. Jeg har også fått meg instantgram som alle de andre kule bloggerne. Jeg heter Sigridpia, om du vil følge meg er helt på egen risk. Da har man fått oppdatert litt! Det gjorde blogghjerte mitt (LOL)  litt lettere. 

Jeg har jo alltid sagt at dette er en ærlig utvekslingsblogg. Nå kan jeg vel ærlig si at jeg begynner å bli litt lei hele greia. Selfølgelig skal det bli noe inni granskauen vondt og dra fra alle disse fantastiske menneskene som jeg har blitt kjent med her, og jeg kjenner hele magesekken bare prøver å skape krig hver gang jeg tenker på å ta farvel. På en annen side er det nå så innmari lenge siden jeg har stått på norsk jord og jeg kjenner jo at jeg savner det aller meste egentlig. Det er jo rart å ha hjemlengsel, og jeg skjønner jo ikke hvordan folk har kunnet takle å gått med det hele året. Det er jo først nå det har vart over flere dager. Nå må ikke dere gamlisser hjemme i norge begynne å bekjymre dere, nei slapp av, jeg har det jo fint. Det er bare en konstant følelse som ligger å lurer i bakgrunnen og jeg kjenner at, søren heller, nå skal det bli digg å komme hjem. Det er jo enda noen uker igjen, og uheldigvis skal man jo liksom prøve å gjøre det bra på eksamen og slikt da. Men jeg skal innrømme at det er ekstremt vanskelig å klare å innstille hodet på å sette seg ned å gjøre arbeid når man lengter hjem. Samtidig er man jo blakk som (sett inn passende ord) og kan egneltig ikke gjøre alt man har lyst til. Dette er jo forsåvidt en viktig lekse og man får jo et begrep om penger da i det minste. Videre så har jeg jo en hardisk med bilder tilgjengelig og det er jo ekstra sårt når man ser alle de fine bildene av folk og fe og fin natur. Nei, nå er jeg litt lei england ass.

Forrige fredag var det Lydias bursdag og dette måtte selfølgelig feires! Hele jentegjengen dro på Wagamamas for et koselig måltid med godt selskap hvor latteren lå løst og alle var underholdt av gavene som ble gitt. Kvelden ble avsluttet med kake og knising hjemme hos koreaneren selv, hvor vi alle følte oss ganske små igjen, med utblåsing av lys og greier.

Dagen etter var det barnslige sinnet fortsatt på plass da vi hadde blitt invitert til et bursdags-selskap i ekte 7-årings-stil med utkledning og leker og brus og sugerør. Jeg var Amelie og Annabel var Mary Poppins.

Åh, tider dere! Vi følte oss alle ganske barnslige - og det er man jo alltid (nesten) fornøyd med! Ellers i livet går det meste som normalt. Fremover blir det mye eksamens-kjør, og jeg kommer til å få et ganske kjedelig liv. Det kan jo kanskje virke som jeg allerede har det, men stol på meg det er mer enn tilfredstillende, jeg orker bare ikke å blogge om det. He-he. Samtidig som jeg prøver å nyte de siste ukene jeg har igjen her på engelsk jord (gud, det har gått fort!) kjenner jeg også at det skal bli godt å komme hjem. Det er ikke det at jeg nødvendigvis griner meg i søvne hver natt av hjemlengsel, men jeg kjenner bare at det er lenge siden jeg har vært hjemme og klemt rundt alle de fine skapningene jeg er så glad i. Jeg vet jo også ikke hvordan jeg skal cope med å dra fra de besteste beste her i england. Jeg blir til et lite emosjonelt vrak hver gang jeg lar meg selv tenke mer enn vanlig over det, men innser at jeg må forberede meg litt emosjonelt...

Piss out folkens! Klokken begynner å krype i de små timer og jeg har tatt meg den luksusen og kjøpt meg ny tannbørste som jeg bare døøøøøøøøøør etter å teste ut. Action i hverdagen liksom. Også er jeg jo trøtt og har skolen i morgen og alt det der. 

Hei jeg er en skummel jente. Tenkte bare jeg skulle vise moren min den hjemmeklipte frisyren. Det har seg jo slik at jeg er en fattig student og må ta praktiske løsninger i bruk. Fikk med andre ord Annabel til å klippe håret mitt. De siste dagene har det vært møkkavær, så jeg har sittet inne under dyna med te og James Bond filmer på rullende bånd. Ellers kommer det snart en haug med bilder fra se siste dagene - bursdagsmåltid og barneselskap med 17åringer. Nå må jeg nesten gjøre noe fornuftig - hei og hopp!